Innledning

• IP-telefoni er under rask utvikling. Merk følgende hovedpunkter:
• IP-telefoni er knyttet til konvergering av tale- og datanett
• IP-telefoni består av "2 deler": signalering og overføring av mediastrøm. Begge deler gir dataverdenen store utfordringer.
• IP-telefoni er kommet for å bli, og vi har bare sett begynnelsen

Konvergens
For å forstå utviklingen av IP-telefoni må man ha en viss kunnskap om hvordan dagens data- og telenett fungerer.

Telenett, beregnet for tale:

• linjesvitsjet, ende-til-ende fast båndbredde, sterkt regulert gjennom ITU-T og samfunnsmessig kontroll
  

Datanettet, beregnet for overføring av data:

• pakkesvitsjet, en rekke forskjellige tjenester, variabel belastning, ikke regulert men koordinert gjennom IETF, beste praksis vinner frem.
  

Det er ikke noe "galt" med telenettet, verken med talekvalitet eller pålitelighet slik vi har lært dette å kjenne. Tvert i mot, telenettet står som modell, kjent for sine 5 ni-tall (oppetid på 99,999%) og man kan ringe bokstavelig talt til hele verden. Men det kommer nye krav til tjenester, både for privat- og næringsliv. Nå er telenettet blitt så komplisert at det knapt kan innføre nye tjenester uten å vente årevis og til enorme kostnader.
De nye behovene som etterspørres har fått næring fra fremvoksten av Internett. Vi ønsker å gjøre mer enn å bare snakke mens vi er kontakt med den andre parten. Vi vil notere avtaler, vi vil se på bilder/web sammen, vi vil ha kontakt gjennom ulike media avhengig av tid og sted. Så konvergering av tale og data er også en endring i mentalitet, det skjer noe "oppi hodene våre", vi kan både snakke og bruke data samtidig (uten å bli svimmel).

Teknisk grunnlag
Hva skal til for å realisere IP-telefoni? Det er to tekniske utfordringer:
" hvordan etablere kontakt med den andre part (signalering)
" hvordan overføre sanntids data over et datanett (mediastrøm)

Signalering:
Signalering er mer komplisert for IP-telefoni fordi endepunktene har forskjellige egenskaper, i motsetning til ordinær telefoni. Signalering "fase 1" går mellom endepunkter på et IP-nett. For å få en masseutbredelse av IP-telefoni må signalering "fase 2" også kunne kommunisere med det offentlige telenettet, som også kalles PSTN (Public Services Telephony Network). Styring av samtaler i PSTN skjer med SS7, som egentlig er et egen nettverk parallelt med talenettet.

Det er tre protokoller for signalering som konkurrerer i IP-telefoni: ITU-T har H.323 og H.450, IETF arbeider både med SIP og MGCP.

SIP:
SIP er den nye Voice over IP standarden og det anses allerede at SIP har vunnet slaget om VoIP-protokollen. Dette begrunnes med bl. a. følgende:

• Microsoft har standardisert på SIP og tilbyr gratis SIP-klienter i sitt nye operativsystem - Windows XP
• Cisco har annonsert kompabilitet mot SIP
• Velegnet for 3G mobiltelefoni
• Mer fleksibel og mindre komplisert enn H.323/H.450
• Utviklet ikke bare for Voice, men for generelle sesjoner

Bruken av SIP vil gi en rekke fordeler for brukere som velger denne standarden nå:

• Åpen standard for bred kompabilitet
• SIP-klienter vil fungere på morgendagens IP-platformer
• Aastra Intelligate, 3COM VCX og Siemens HiPath støtter SIP-protokollen
  

Mediastrøm
All tale digitaliseres og kodes slik at det kommer en strøm av datapakker. RTP er protokollen som "alle" bruker for å overføre disse datapakkene, det er lite kontrovers om dette. RTP synkroniserer i endepunktene, slik at mediastrømmen kommer jevnt (fjerner jitter). Men man har et større "problem" som omtales som tjenestekvalitet (QoS, Quality of Service). Datanettet med IP er "best effort", ingen garantier og kvaliteten varierer med belastning.

Det er i dag ingen fullgod løsning på problemet med tjenestekvalitet, og angrepsvinkelen for de som bygger ut varierer:

• Bygg ut så stor båndbredde at det aldri blir noe problem
• Bruk ATM (som har prioriteringsmekanismer) til å transportere IP
• Kjøp utstyr som støtter nye TCP/IP protokoller for prioritering: MPLS (og andre)
  

Anvendelser
IP-telefoni er det "store" begrepet som dekker alle situasjoner hvor tale overføres i pakker over datanett. Det er flere betegnelser som tildels brukes om hverandre:

PC-brukere som snakker sammen, Voice on the Net (VON)
Ivrige PC-brukere startet det hele, basert på at man har (eller finner) hverandres IP-adresse og bruker programvare i endepunktene som skjønner hverandre. Status er fortsatt at man blir overrasket når man hører tale man forstår.

Voice over IP i bedriftsnettet (VoIP)
Bedrifter med egne datanett mellom geografisk adskilte plasser finner det økonomisk lønnsomt å overføre tale over disse nettene. Man multiplekser inn talesignalet i den ene enden og tar det ut i den andre, uten at brukerne egentlig merker noen forskjell.

IP-telefonisystemer
Her er det snakk om bedrifter som bygger ut sin telefoniløsning basert på IP fra bunnen av. Trenger egen gateway ut mot off. telenett, og bruker spesialapparater koplet mot LAN direkte.
Full service Network (FSN)
Dette er fremtidens telenett, hvor teleoperatørene innfører IP som fellesnevner for produksjon av ulike tjenester.
IP-telefoni i en større sammenheng
IP-telefoni omhandler overføring av tale på pakkesvitsjet datanett. Tilgrensende områder innenfor det vi litt rundt kan kalle "data-telefoni" er taleteknologi og tilgang til Internett-tjenester fra telefonterminaler.
Taleteknologi omhandler talesyntese (konvertering av tekst til tale) og talegjenkjenning (konvertering av tale til tekst/data).